Askeladden som fikk Prinsessen til å avsløre seg som løgner

Det var en gang en konge som hadde en datter, og hun var så flink til å lyve at ingen kunne være verre. Så kunngjorde han at den som kunne lyve slik at han fikk henne til å avsløre seg som løgner, skulle få både henne og halve riket. Det var mange som prøvde seg, for alle ville gjerne ha prinsessen og det halve riket, men det gikk dårlig med dem alle sammen.

Så var det tre brødre som skulle prøve lykken. De to eldste la i vei først, men det gikk ikke bedre med dem enn med alle de andre. Så var det Askeladdens tur, og han møtte prinsessen i fjøset.

«God dag,» sa han, «og takk for sist!»

«God dag,» sa hun, «og selv takk for sist! Dere har ikke så stort fjøs som oss likevel,» sa hun. «For når en gjeter står i hver sin ende og blåser i bukkehorn, kan de ikke høre hverandre.»

«Å jo da,» sa Askeladden, «vårt er mye større, for når en ku kalver i den ene enden av det, er kalven født når den kommer til den andre enden.»

«Jaha,» sa prinsessen. «Men dere har ikke så stor okse som oss likevel. Der ser du den! Når det sitter en på hvert horn, kan de ikke nå hverandre med en målestang.»

«Pøh!» sa Askeladden, «vi har en okse så stor at når det sitter en på hvert horn og blåser i lur, hører de ikke hverandre.»

«Javel,» sa prinsessen. «Men dere har ikke så mye melk som oss likevel,» sa hun. «For vi melker melk i store bøtter og bærer inn og heller i store gryter og yster store oster.»

«Å, vi melker i store kar og kjører inn og heller i store bryggepanner og yster oster så store som hus, og så har vi en elggrå hoppe til å tråkke osten sammen. Men en gang så fødte den i osten, og da vi hadde spist av osten i syv år, fant vi en stor elggrå hest. Den skulle jeg kjøre til mølla med en gang, så røk ryggen av på den. Men jeg visste råd for det, jeg tok en granbusk og satte i den til rygg, og annen rygg hadde den ikke siden, så lenge vi hadde den. Men den grana vokste og ble så stor at jeg klatret til himmelen opp gjennom den, og da jeg kom dit, satt Jomfru Maria og spant børstesnorer av grynsuppe. Plutselig så røk grana av, og jeg kunne ikke komme ned igjen. Men Jomfru Maria sendte meg ned i en av snorene, og så kom jeg ned i en revehule. Og der satt mora mi og faren din og lappet sko, og plutselig så slo mora mi til faren din, så skurven føyk av ham.»

«Det lyver du!» sa prinsessen. «Faren min har aldri vært skurvet her i verden.»

Askeladden og prinsessa i fjøset. AI-generert
Askeladden og prinsessa i fjøset. AI-generert

Originaltekst:

Askeladden som fik Prinsessen til at løgste sig.

Der var engang en Konge som havde en Datter, og hun var saa slem til at lyve, at ingen kunde være værre. Saa satte han ud, at den som kunde lyve slig at han fik hende til at løgste sig, skulde faa baade hende og halve Riget. Der var mange som prøvede paa det; for alle vilde gjerne have Prinsessen og det halve Riget, men ilde gik det dem allesammen.

Saa var der ogsaa tre Brødre som skulde prøve Lykken. De to ældste lagde da først afsted, men det gik ikke dem bedre end alle de andre. Saa skulde Askeladden i Veien, og han traf Prinsessen i Fjøset.

«God Dag,» sagde han, «og Tak for sidst!»

«God Dag,» sagde hun, «og selv Tak for sidst! I har ikke saa stort Fjøs I som vi ligevel,» sagde hun, «for naar en Gjæter staar i hver sin Ende og blaaser paa Bukkehorn, saa kan de ikke høre hverandre.»

«Aa jo da,» sagde Askeladden, «vort er meget større, for naar en Ko tar Kalv i den ene Enden af det, saa bær den naar den kommer i den andre.»

«Ja saa,» sagde Prinsessen. «Ja, men I har ikke saa stor Oxe I ligevel som vi; der ser du den! Naar der sidder en paa hvert Horn, saa kan de ikke naa hverandre med en Maalstang.»

«Pyt!» sagde Askeladden, «vi har en Oxe saa stor at naar der sidder en paa hvert Horn og blaaser i Lur, saa hører de ikke hverandre.»

«Ja saa,» sagde Prinsessen. «Men I har ikke saa meget Melk I ligevel som vi,» sagde hun, «for vi melker Melk i store Embærer og bær ind og slaar i store Gryder og yster store Oster.»

«Aa, vi melker i store Kar og kjører ind og slaar i store Bryggepander og yster Oster saa store som Hus, og saa har vi en elgsblak Mær til at traakke Osten ihop; men en Gang saa føllede den i Osten, og da vi havde ædt paa Osten i syv Aar, traf vi paa en stor elgsblak Hest. Den skulde jeg kjøre til Kværnen med engang, saa røg Ryggen af paa den; men jeg vidste Raad for det, jeg tog en Granbuske og satte i den til Ryg, og anden Ryg havde den ikke siden, saa længe vi havde den. Men den Granen voxte og blev saa stor at jeg kløv til Himmels op igjennem den, og da jeg kom did, sad Jomfru Maria og spandt Børstereb af Grynsodd. Ret som det var, saa røg Granen af, og jeg kunde ikke komme ned igjen; men Jomfru Maria rendte mig ned i et af Rebene, og saa kom jeg ned i en Rævekule; og der sad Mor mi og Far din og lappede Sko, og ret som det var, saa slog Mor mi til Far din, saa Skurven føg af ham.»

«Det løgst du!» sagde Prinsessen, «Far min har aldrig været skurvet her i Verden.»