Det var en gang, da griser kunne rime,
og aper tygget tobakk,
og høner snuste for å bli tøffe,
og ender sa kvakk, kvakk, kvakk!
Det var en gammel purke som hadde tre små griser, og siden hun ikke hadde nok å gi dem, sendte hun dem ut for å søke lykken. Den første som dro hjemmefra, møtte en mann med et knippe halm, og sa til ham: «Vær så snill, mann, kan jeg få det halmet for å bygge meg et hus?» Det fikk han, og den lille grisen bygde seg et hus av halm.
Snart kom en ulv forbi, banket på døren og sa:
«Lille gris, lille gris, slipp meg inn!»
Grisen svarte:
«Nei, nei, ikke for alt i verden!»
Da sa ulven:
«Da skal jeg huffe og puffe, og blåse huset ditt ned!»
Så han huffet og puffet, og blåste huset ned, og spiste opp den lille grisen.
Den andre lille grisen møtte en mann med et knippe kvister, og sa:
«Vær så snill, mann, kan jeg få de kvistene for å bygge meg et hus?» Det fikk han, og grisen bygde seg et hus av kvister.
Så kom ulven forbi og sa:
«Lille gris, lille gris, slipp meg inn!»
«Nei, nei, ikke for alt i verden!»
«Da skal jeg huffe og puffe, og blåse huset ditt ned!»
Så han huffet og puffet, og blåste huset ned, og spiste opp den lille grisen.
Den tredje lille grisen møtte en mann med en vogn full av murstein, og sa:
«Vær så snill, mann, kan jeg få de mursteinene for å bygge meg et hus?» Mannen ga ham mursteinene, og grisen bygde seg et hus av murstein.
Så kom ulven, akkurat som til de andre små grisene, og sa:
«Lille gris, lille gris, slipp meg inn!»
«Nei, nei, ikke for alt i verden!»
«Da skal jeg huffe og puffe, og blåse huset ditt ned!»
Han huffet og puffet, og huffet og puffet, men han klarte ikke å blåse huset ned. Da han skjønte at han ikke kunne blåse huset ned, sa han:
«Lille gris, jeg vet om en fin åker med neper.»
«Hvor da?» spurte den lille grisen.
«Å, på Smiths gård, og hvis du er klar i morgen tidlig, så kommer jeg og henter deg, så kan vi gå sammen og hente noen til middag.»
«Veldig bra,» sa den lille grisen, «jeg skal være klar. Når har du tenkt å dra?»
«Klokken seks,» sa ulven.
Men den lille grisen sto opp klokken fem, dro og hentet neper før ulven kom (han kom omtrent klokken seks) og sa:
«Lille gris, er du klar?»
Den lille grisen svarte:
«Klar? Jeg har vært der og kommet tilbake igjen, og fått en fin gryte full til middag.»
Ulven ble veldig sint for dette, men tenkte at han skulle lure den lille grisen på et vis, så han sa:
«Lille gris, jeg vet hvor det er et fint epletre.»
«Hvor da?» spurte grisen.
«Nede i Merry Garden,» svarte ulven, «og hvis du ikke lurer meg, så kommer jeg og henter deg klokken fem i morgen, så kan vi hente epler.»
Den lille grisen sto opp klokken fire neste morgen og dro for å hente epler, og håpet å komme tilbake før ulven kom. Men han måtte gå lenger, og klatre opp i treet, så akkurat da han skulle klatre ned, så han ulven komme, noe som skremte ham veldig.
Da ulven kom fram, sa han:
«Lille gris, hva! Er du her før meg? Er det gode epler?»
«Ja, veldig gode,» sa den lille grisen. «Jeg skal kaste ned ett til deg.» Og han kastet det så langt bort at mens ulven gikk for å hente det, hoppet den lille grisen ned og løp hjem.
Neste dag kom ulven igjen og sa til den lille grisen:
«Lille gris, det er marked i Shanklin i ettermiddag. Vil du bli med?»
«Å ja,» sa grisen, «jeg vil gjerne. Når skal vi dra?»
«Klokken tre,» sa ulven. Så den lille grisen dro før tiden, som vanlig, og kom til markedet, og kjøpte en smørkinne. Da han skulle hjem, så han ulven komme. Da visste han ikke hva han skulle gjøre, så han krøp inn i smørkinnen for å gjemme seg, og slik fikk han den til å rulle nedover bakken med seg inni. Dette skremte ulven så mye at han løp hjem uten å gå på markedet. Han gikk til grisens hus og fortalte hvor redd han hadde blitt av en stor, rund ting som kom rullende forbi ham.
Da sa den lille grisen:
«Ha! Jeg skremte deg, altså. Jeg hadde vært på markedet og kjøpt en smørkinne, og da jeg så deg, krøp jeg inn i den og rullet ned bakken.»
Da ble ulven veldig sint, og bestemte seg for at han skulle spise den lille grisen, og at han skulle komme seg ned gjennom pipa etter ham. Da den lille grisen skjønte hva ulven hadde tenkt, hang han opp en gryte full av vann, tente opp et stort bål, og akkurat da ulven kom ned pipa, tok han av lokket, og ulven falt rett nedi. Så satte den lille grisen på lokket igjen, kokte ulven, og spiste ham til middag, og levde lykkelig alle sine dager.
Snipp, snapp, snute, så er eventyret ute!
