Det var en gang, i en liten landsby, en fattig men klok bonde som het Bert. Bert arbeidet hardt hver dag med å ta seg av åkrene og dyrene sine, men han drømte alltid om eventyr og å lære nye ting.
En kveld, mens Bert slappet av ved peisen, hørte han to reisende snakke sammen på landsbyens vertshus. De snakket om en berømt doktor som het Doktor Allvitende, som var veldig klok og kunne løse ethvert problem.
Bert tenkte: «Om jeg bare kunne bli like klok som Doktor Allvitende, kunne jeg hjelpe folk og få et spennende liv.» Inspirert av denne tanken bestemte han seg for å ta sjansen. Neste dag solgte han kua si for å kjøpe en stor, flott bok, en lang kappe og en høy hatt, akkurat slik doktoren hadde.
Bert kledde seg i sine nye klær og hengte opp et skilt utenfor huset sitt hvor det sto: «Doktor Allvitende – Visdom og hjelp for alle.» I begynnelsen var landsbyboerne tvilende, men også nysgjerrige. Snart begynte folk å komme til Bert med problemene sine, i håp om at den nye «doktorn» kunne hjelpe dem.
En dag kom en rik mann til Berts dør. Mannen så bekymret ut og sa: «Doktor Allvitende, jeg trenger din hjelp. En tyv har stjålet en verdifull skatt fra huset mitt. Det var en gullkiste fylt med juveler. Kan du hjelpe meg å finne den?»
Bert, som egentlig ikke visste hvordan han skulle løse problemet, ba om litt tid til å tenke. Han inviterte mannen til å bli til middag, i håp om at han skulle få en idé. Mens de spiste, kom Berts kone inn med en stor gryte stuing og satte den på bordet.
Akkurat da mannen skulle forsyne seg, hvisket Bert til kona si: «Dette blir den første biten.» Han mente det om stuingen, men mannens øyne ble store av forskrekkelse. Han trodde Bert snakket om tyveriet, og utbrøt raskt: «Hvordan visste du at jeg var den første som tok av den stjålne skatten?»
Bert skjønte at mannen ved et uhell hadde avslørt seg som tyven! Han forsøkte å holde seg rolig, nikket klokt og sa: «Jeg vet mange ting, gode herre. Leverer du tilbake den stjålne skatten, skal alt bli tilgitt.»
Mannen, som nå var redd for Berts tilsynelatende kunnskap, gikk med på det og lovet å returnere gullkisten og juvelene. Neste dag leverte mannen skatten tilbake til den rettmessige eieren og forlot landsbyen i skam.
Ryktene om Doktor Allvitendes suksess spredte seg raskt, og snart kom folk fra nabobygdene for å søke råd hos ham. Bert fortsatte å hjelpe dem med sin kløkt og litt flaks, og fant alltid løsninger på problemene deres.
En dag fikk selv kongen høre om Doktor Allvitende og inviterte Bert til slottet. Kongen hadde et vanskelig spørsmål som ingen kunne svare på, og håpet at Doktor Allvitende kunne hjelpe. Spørsmålet handlet om en hemmelig dør i slottet som hadde vært låst i århundrer, uten nøkkel eller ledetråd til hvordan den kunne åpnes.
Bert tenkte lenge og vel på spørsmålet. Han vandret rundt i slottet, studerte døren og omgivelsene. Til slutt la han merke til en rekke merkelige tegn eller bilder risset inn i veggene. Med sin kløkt skjønte han at tegnene dannet et mønster som, hvis man fulgte det riktig, ville avsløre hemmeligheten bak å åpne døren.
Bert fulgte mønsteret nøye, og til alles forbauselse åpnet døren seg sakte. Inne fant de et skjult rom fylt med gamle skatter og glemt kunnskap. Kongen ble overlykkelig og utropte Doktor Allvitende til det klokeste mennesket i riket.
Bert, nå virkelig Doktor Allvitende, levde videre et liv fylt med eventyr og lærdom. Han hjalp folk vidt og bredt, alltid med kløkt og vennlighet for å løse problemene deres.
Og slik levde Doktor Allvitende lykkelig alle sine dager, og beviste at med litt mot og mye vett kan hvem som helst oppfylle sine drømmer.
