Det var en gang en hare som var veldig stolt av hvor rask han var. Han likte å skryte til de andre dyrene om at ingen kunne løpe fortere enn ham. Skilpadden, som var kjent for å være langsom, ble lei av å høre på harens skryt.
En dag sa skilpadden rolig:
«Kanskje du er rask, men jeg tror jeg kan slå deg i et kappløp.»
Alle dyrene begynte å le, og haren lo høyest av dem alle.
«Du? Slå meg? Det er umulig!» sa haren.
Men skilpadden insisterte, og til slutt gikk haren med på å stille til start.
Neste morgen samlet alle dyrene seg for å se kappløpet. Reven var dommer og ropte:
«Klar, ferdig, gå!»
Haren skjøt av gårde og forsvant nesten med en gang ut av syne. Skilpadden startet sakte, men sikkert, og satte det ene beinet foran det andre uten å stresse.
Etter en stund så haren seg tilbake og kunne ikke se skilpadden noe sted.
«Hun er så langt bak at jeg kan ta meg en liten lur,» tenkte haren, og la seg ned under et tre for å hvile.
Men mens haren sov, fortsatte skilpadden å gå, sakte men sikkert, uten å stoppe.
Til slutt våknet haren og så seg rundt. Skilpadden var ikke å se, så han løp mot målstreken. Men da han kom frem, fikk han seg litt av en overraskelse: Skilpadden var allerede der, og alle dyrene jublet for henne!
Haren måtte innrømme at det ikke alltid er den raskeste som vinner, men den som aldri gir opp.
Moral:
Sakte men sikkert vinner løpet.
Snipp, snapp, snute!
