En bonde og et troll møttes på en vei.
«Jeg gikk gjennom gården din,» sa trollet.
«Veien lå slik fram,» sa bonden.
«Kona di lå i barsel,» sa trollet.
«Det lakket så mot tiden,» sa bonden.
«Kona di har fått tvillinger,» sa trollet.
«Jo mer øker velstanden,» sa bonden.
«Den ene er død,» sa trollet.
«Det mangler ikke brød,» sa bonden.
«De er begge døde,» sa trollet.
«Så slipper den ene å sørge over den andre,» sa bonden.
«Kona di er også død,» sa trollet.
«Make i stedet,» sa bonden.
«Øksa di er skafteløs,» sa trollet.
«Du er neseløs,» sa bonden.
«Gid du var på havet,» sa trollet.
«Skip under,» sa bonden.
«Hull i,» sa trollet.
«Propp i,» sa bonden.
Originaltekst:
Bonden og trollet
Ein bonde og eit troll møttest på ein veg.
«Eg gjekk gjennom garden din,» sa trollet.
«Veien låg so fram,» sa bonden.
«Kjerringa di låg i barnseng,» sa trollet.
«Det lakka so tida,» sa bonden.
«Kjerringa di ha fått tvillingar,» sa trollet.
«Til meir aukast væra,» sa bonden.
«Det eine er dødt,» sa trollet.
«Det tryt ikkje brød,» sa bonden.
«Dei er begge døde,» sa trollet.
«So slepp det eine å syrgja på hitt,» sa bonden.
«Kjerringa di er ogso død,» sa trollet.
«Makje i staden,» sa bonden.
«Øksa di er skaftelaus,» sa trollet.
«Du er naselaus,» sa bonden.
«Gid du var på hava,» sa trollet.
«Skip under,» sa bonden.
«Hol i,» sa trollet.
«Tapp i,» sa bonden.