Det var en gang en høne og en hane som gikk ute på åkeren og sparket og plukket. Plutselig fant høna et byggkorn, og hanen en humlekoll, og så skulle de lage malt og brygge juleøl. «Jeg plukker bygg, og jeg malter malt og brygger øl, og ølet er godt!» kaklet høna.

«Er vørteren god og sterk?» sa hanen, og fløy opp på kanten av karet for å smake. Men da han skulle bøye seg og drikke en slurk, begynte han å flakse med vingene, og så falt han på hodet i bryggekarret og druknet.

Da høna så det, ble hun helt fra seg. Hun fløy opp på peishylla og begynte å skrike og gråte: «Fått, fått, fått ska’e! Fått, fått, fått ska’e!» skrek hun ustanselig og ville aldri holde opp.

«Hva feiler deg, hønemor, siden du sørger og gråter sånn?» sa håndkverna.

«Jo, hanefar falt i bryggekarret og druknet, og der ligger han død,» sa høna. «Derfor sørger og gråter jeg.»

«Ja, kan jeg ikke gjøre annet, så skal jeg male og smale,» sa håndkverna, og begynte å male alt den kunne.

Da stolen hørte dette, sa den: «Hva feiler deg, kvern, siden du smaler og maler sånn?»

«Jo, hanefar falt i bryggekarret og druknet, hønemor sitter på murhylla og sørger og gråter; derfor maler og smaler jeg,» sa håndkverna.

«Kan jeg ikke gjøre annet, så skal jeg rikte,» sa stolen, og begynte å knake og knirke.

Dette hørte døra, så sa den: «Hva feiler deg? Hvorfor rikter du, stol?»

«Jo, hanefar falt i bryggekarret og druknet, hønemor sitter på murhylla og sørger og gråter, og håndkverna maler; derfor rikter og knirker og knaker og braker jeg,» sa stolen.

«Ja, kan jeg ikke gjøre annet, så skal jeg skralle og smelle,» sa døra, og begynte å fly opp og slå seg igjen, og bråke og larme, så det nesten gikk til marg og bein.

Dette hørte flisdunken. «Hvorfor skraller og smeller du sånn, dør?» sa den.

«Jo, hanefar falt i bryggekarret og druknet, hønemor sitter på murhylla og sørger og gråter, håndkverna maler og smaler, og stolen rikter og knirker; derfor skraller og smeller jeg,» sa døra.

«Ja, kan jeg ikke annet, så skal jeg fyke og ryke,» sa flisdunken, og begynte å gyve og ryke, så stua stod i en tåke.

Dette så riva, som stod utenfor og tittet gjennom vinduet. «Hvorfor ryker du sånn, flisdunk?» sa den.

«Jo, hanefar falt i bryggekarret og druknet, hønemor sitter på murhylla og sørger og gråter, håndkverna maler og smaler, stolen rikter og knirker, døra skraller og smeller; derfor fyker og ryker jeg,» sa flisdunken.

«Ja, kan jeg ikke gjøre annet, så skal jeg rive og rake,» sa den, og begynte å rake rundt omkring.

Dette stod ospa og så på. «Hvorfor river og raker du sånn, rive?» sa den.

«Hanefar falt i bryggekarret og druknet, hønemor sitter på murhylla og sørger og gråter, håndkverna maler og smaler, stolen rikter og knirker, døra skraller og smeller, flisdunken fyker og ryker; derfor river og raker jeg i ring,» sa riva.

«Ja, kan jeg ikke annet,» sa ospa, «så skal jeg skjelve og beve i bladene mine.»

Dette merket fuglene. «Hvorfor skjelver og bever du sånn, osp?» sa fuglene til den.

«Hanefar falt i bryggekarret og druknet, hønemor sitter på murhylla og sørger og gråter, håndkverna maler og smaler, stolen rikter og knirker, døra skraller og smeller, flisdunken fyker og ryker, riva raker og river; derfor skjelver og bever jeg,» sa ospa.

«Ja, kan vi ikke annet, så vil vi plukke fjærene av oss,» sa fuglene, og begynte å pile og plukke så fjærene føk.

Dette stod mannen og så på, og så spurte han fuglene: «Hvorfor plukker dere av dere fjærene, fugler?»

«Hanefar falt i bryggekarret og druknet, hønemor sitter på murhylla og sørger og gråter, håndkverna maler og smaler, stolen rikter og knirker, døra skraller og smeller, flisdunken fyker og ryker, riva river og raker, ospa skjelver og bever; derfor piller og plukker vi av oss fjærene,» sa fuglene.

«Ja, kan jeg ikke annet, så vil jeg rive sund limene,» sa mannen, og begynte å rive og slite i sopelimene, så riskvistene føk både i øst og vest.

Kjerringa stod og kokte kveldsgrøten og så på dette. «Hvorfor river du sund limene, mann?» sa hun.

«Jo, hanefar falt i bryggekarret og druknet, hønemor sitter på murhylla og sørger og gråter, kverna maler og smaler, stolen rikter og knirker, døra skraller og smeller, flisdunken fyker og ryker, riva raker og river, ospa skjelver og bever, fuglene piller og plukker fjærene av seg, derfor river jeg limene i sund,» sa mannen.

«Ja, så vil jeg kline grøten rundt alle veggene,» sa kjerringa, og det gjorde hun også. Hun tok den ene sleiva etter den andre og klinte rundt alle veggene, så ingen kunne se hva de var laget av, for bare grøt.

Så drakk de gravølet til hanen som falt i bryggekarret og druknet, og vil du ikke tro det, kan du reise dit og smake både på ølet og grøten.

Originaltekst:

Hanen som faldt i bryggekarret

Det var engang ei tuppe og en toppe, som gik utpaa aakeren og spændte og sparket og plukket.

Ret som det var fandt høna et byggkorn, og hanen en humlekoll, og saa skulde de gjøre malt og brygge juleøl. «Jeg plukker bygg, og jeg mælter malt og brygger øl, og ølet er godt!» kaklet høna.

«Er vørteren god og sterk?» sa hanen, og fløi op paa kanten av karret og vilde smake; men da han skulde bukke sig og drikke en taar, satte han i at flakse med vingene, og saa faldt han paa hodet i bryggekarret og druknet.

Da høna saa det, blev hun saa rent fra sig, at hun fløi op paa peishylda og gav sig til at skraale og graate: «Faat, faat, faat ska’e! Faat, faat, faat ska’e!» skrek hun i ett væk, og vilde aldrig holde op igjen.

«Hvad ska’r dig, tuppe hønemor, siden du sørger og graater saa?» sa handkverna.

«Jo, toppe hanefar faldt i gilkarret og druknet, og der ligger han død,» sa høna; «derfor sørger og graater jeg.»

«Ja, kan jeg ikke gjøre andet, saa skal jeg male og smale,» sa handkverna, og til at male alt det den kunde.

Da stolen hørte dette, saa sa den: «Hvad feiler dig, kvern, siden du smaler og maler saa?»

«Jo, toppe hanefar faldt i gilkarret og druknet, tuppe hønemor sitter paa murhylda og sørger og graater; derfor maler og smaler jeg,» sa handkverna.

«Kan jeg ikke gjøre andet, saa skal jeg rikte,» sa stolen, og gav sig til at knake og knirke.

Dette hørte døra; saa sa den: «Hvad feiler dig? Hvorfor rikter du, stol?»

«Jo, toppe hanefar faldt i gilkarret og druknet, tuppe hønemor sitter paa murhylda og sørger og graater, og handkverna maler; derfor rikter og knirker og knaker og braker jeg,» sa stolen.

«Ja, kan jeg ikke gjøre andet, saa skal jeg skrælde og smelde,» sa døra, og til at flye op og slaa sig igjen, og laate og larme, saa det mest gik til marg og ben.

Dette hørte flisdunken.

«Hvorfor skrælder og smelder du saa, dør?» sa den.

«Jo, toppe hanefar faldt i gilkarret og druknet, tuppe hønemor sitter paa murhylda og sørger og graater, handkverna maler og smaler, og stolen rikter og knirker; derfor skrælder og smelder jeg,» sa døra.

«Ja, kan jeg ikke andet, saa skal jeg fyke og ryke,» sa flisdunken, og til at gyve og ryke, saa stua stod i ei skodde.

Dette saa riva, som stod utenfor og tittet gjennem vinduet.

«Hvorfor ryker du saa flisdunk?» sa den.

«Jo, toppe hanefar faldt i gilkarret og druknet, tuppe hønemor sitter paa murhylda og sørger og graater, handkverna maler og smaler, stolen rikter og knirker, døra skrælder og smelder; derfor fyker og ryker jeg,» sa flisdunken.

«Ja, kan jeg ikke gjøre andet, saa skal jeg rive og rake,» sa den, og til at rake rundt ikring.

Dette stod ospa og saa paa.

«Hvorfor river og raker du saa, rive?» sa den.

«Toppe hanefar faldt i gilkarret og druknet, tuppe hønemor sitter paa murhylda og sørger og graater, handkverna maler og smaler, stolen rikter og knirker, døra skrælder og smelder, flisdunken fyker og ryker; derfor river og raker jeg i ring,» sa riva.

«Ja, kan jeg ikke andet,» sa ospa, «saa skal jeg skjælve og bævre i bladene mine.»

Dette merket fuglene.

«Hvorfor skjælver og bævrer du saa, osp?» sa fuglene til den.

«Toppe hanefar faldt i gilkarret og druknet, tuppe hønemor sitter paa murhylda og sørger og graater, handkverna maler og smaler, stolen rikter og knirker, døra skrælder og smelder, flisdunken fyker og ryker, riva raker og river; derfor skjælver og bævrer jeg,» sa ospa.

«Ja, kan vi ikke andet, saa vil vi plukke fjøra av os,» sa fuglene, og til at pille og plukke saa fjøra føk.

Dette stod manden og saa paa, og saa spurte han fuglene:

«Hvorfor plukker De av Dere fjøra, fugler?»

«Toppe hanefar faldt i gilkarret og druknet, tuppe hønemor sitter paa murhylda og sørger og graater, handkverna maler og smaler, stolen rikter og knirker, døra skrælder og smelder, flisdunken fyker og ryker, riva river og raker, ospa skjælver og bævrer; derfor piller og plukker vi av os fjøra,» sa fuglene.

«Ja, kan jeg ikke andet, saa vil jeg rive sund limene,» sa manden, og til at rive og slite i sopelimene, saa riskvistene føk baade i øst og i vest.

Kjærringa stod og kokte kveldsgrauten og saa paa dette. «Hvorfor river du sund limene, mand?» sa hun.

«Jo, toppe hanefar faldt i gilkarret og druknet, tuppe hønemor sitter paa murhylda og sørger og graater, kverna maler og smaler, stolen rikter og knirker, døra skrælder og smelder, flisdunken fyker og ryker, riva raker og river, ospa skjælver og bævrer, fuglene piller og plukker fjøra av sig, derfor river jeg limene isund,» sa manden.

«Ja, saa vil jeg kline grauten rundt alle væggene,» sa kjærringa, og det gjorde hun ogsaa; hun tok den ene sleiva efter den andre og klinte rundt alle væggene, saa ingen kunde se, hvad de var gjort av, for bare graut.

Saa drak de gravølet til hanen som faldt i bryggekarret og druknet, og vil du ikke tro det, kan du reise dit og smake baade paa ølet og grauten.