Ikke kjørende og ikke ridende

Det var en gang en prins som hadde fridd til en jente. Etter at de hadde blitt gode venner og kommet godt overens, ombestemte han seg. Han ville ikke ha henne lenger fordi han mente hun ikke var fin nok for ham. Så tenkte han at han skulle prøve å bli kvitt henne. Han sa at han likevel ville gifte seg med henne hvis hun kunne komme til ham:

Verken kjørende eller ridende

Verken gående eller akende

Verken sulten eller mett

Verken naken eller kledd

Verken dag eller natt

Han trodde dette var umulig for henne å få til.

Hun tok tre byggkorn og bet over dem. Da var hun verken mett eller fastende. Så kastet hun et ullnett over seg, og dermed var hun verken naken eller kledd. Hun tok en saubukk og satte seg på den slik at bena hennes slepte på bakken. På den måten subbet hun seg fram, og var dermed verken kjørende, ridende, gående eller akende. Hun kom fram i skumringstiden, mellom dag og natt.

Da hun ankom, ba hun vaktene om å få snakke med prinsen. De ville ikke slippe henne inn fordi hun så ut som et spetakkel. Men prinsen våknet av bråket og kom til vinduet. Hun subbet seg bort dit, vred av det ene hornet på bukken, reiste seg opp på ryggen dens og banket på vinduet med hornet. Da måtte de slippe henne inn og gjøre henne til prinsesse.

En ung mann i skogen. AI-generert
En ung mann i skogen. AI-generert

Originaltekst:


Ikke kjørende og ikke ridende

Det var en gang en kongssønn som hadde fridd til en jente. Men da de var blitt gode venner og vel forlikt, syntes han det kunne være det samme; da ville han ikke ha henne, for hun var ikke fin nok til ham. Og så tenkte han han skulle friste å bli kvitt henne, og så sa han han skulle ta henne likevel, om hun kunne komme til ham

ikke kjørende

og ikke ridende

ikke gående

og ikke akende,

ikke sulten

og ikke mett

ikke naken

og ikke kledt,

ikke dag

og ikke natt.

For det trodde han hun ikke kunne greie.

Hun tok tre byggkorn og bet over, så var hun ikke mett, men hun var ikke fastende heller; og så kastet hun et ull-nett over seg, så var hun

ikke naken

og ikke kledt.

Tok så en saubukk og satte seg på, så benene slepte nedpå jorden; så subbet hun fram, og så var hun

ikke kjørende

og ikke ridende

ikke gående

og ikke akende.

Og det var i skjellet mellom natt og dag.

Da hun kom fram til vaktene, ba hun at hun måtte få tale med prinsen; de ville ikke lukke henne inn, for hun så ut som et spetakkel. Men av denne styren våknet prinsen og kom til vinduet. Så subbet hun dit bort og vred det ene hornet av på bukken. Det tok hun, sto opp på ryggen av den og banket på vinduet med. Så måtte de lukke opp og gjøre henne til prinsesse.