av brødrene Grimm
Det var en gang, i en liten landsby ved kanten av en stor skog, at det bodde en fattig vedhugger og sønnen hans, Peter. Peter var en klok og nysgjerrig gutt som elsket å utforske skogen og lære om dens hemmeligheter. Selv om livet var hardt, pleide faren hans alltid å si: «Godhet og mot vil føre deg langt.»
En dag, mens Peter hjalp faren med å hugge ved, vandret han dypere inn i skogen enn noen gang før. Mens han gikk, fant han en gammel, mosegrodd flaske som lå gjemt under et tre. Den var støvete og forseglet med en merkelig kork. Nysgjerrig trakk Peter ut korken.
Plutselig strømmet en stor sky av røyk ut av flasken! Den vred og vendte seg til den ble til en skremmende ånd med glødende øyne. Ånden strakte seg og gjespet. «Endelig er jeg fri!» ropte den med en dyp, rungende stemme. «Jeg har vært fanget i den flasken i tusen år. Nå skal jeg ta hevn på den som slapp meg fri!»
Peter ble redd, men han husket farens ord. Han rettet seg opp og sa: «Vær så snill, ikke gjør meg noe vondt. Jeg har ikke fanget deg. Jeg fant bare flasken og ville vite hva det var.»
Ånden stanset. «Vel,» sa den. «Jeg skal gi deg én sjanse. Hvis du klarer en veldig vanskelig oppgave, skal jeg spare deg og gi deg tre ønsker. Men hvis du feiler, tar jeg deg med meg for alltid.»
Peter nikket, i håp om at han kunne finne en utvei. Ånden rakte ham en liten, tom mugge og sa: «Fyll denne muggen med vann fra elven uten å søle en eneste dråpe.»
Peter gikk til elven og holdt muggen godt fast. Men da han så det strømmende vannet, ble han usikker. Hva om jeg søler bare én dråpe? tenkte han. Han satte seg ned, følte seg fastlåst og redd.
Så lukket han øynene og tenkte på farens stemme: «Godhet og mot vil føre deg langt.» Han tok et dypt pust og reiste seg, klar til å prøve igjen.
Akkurat da tittet en lur rev frem bak en busk. «Du ser ut som du trenger hjelp,» sa reven. «Jeg hjelper deg hvis du lover å gjøre meg en tjeneste senere.»
Peter gikk med på det. Reven viste ham hvordan han kunne legge et stort blad over muggen. «Nå fyller du den sakte,» sa reven. Peter gjorde som han fikk beskjed om. Ikke en eneste dråpe ble sølt!
Peter takket reven og gikk tilbake til ånden.
«Du klarte det,» sa ånden overrasket. «Nå skal du få tre ønsker.»
Peter tenkte nøye. Til sitt første ønske sa han: «Jeg ønsker at familien min aldri mer skal være fattig.» En stor kiste full av gull dukket opp!
Til sitt andre ønske sa han: «Jeg ønsker å bli klok, så jeg kan hjelpe andre.» Ånden ga ham evnen til å lære og forstå ting raskt.
Til sitt siste ønske sa Peter: «Jeg ønsker at du skal bli fri fra forbannelsen din og aldri skade noen igjen.»
Åndens øyne myknet. «Ingen har noen gang ønsket noe for meg før,» sa den. Den forvandlet seg til en mild vind og forsvant, endelig fri.
Peter løp hjem med gullet. Faren hans ble forbløffet og stolt. De brukte gullet til å bygge seg et bedre liv og hjalp alle i landsbyen.
Peter holdt også løftet sitt til reven. Han fant reven igjen i skogen og spurte: «Hva kan jeg gjøre for deg?»
Reven sa: «Jeg ønsker at familien min skal ha et trygt sted å bo, med mat og vann.»
Peter brukte gull og visdom til å lage et spesielt sted i skogen – fullt av frukttrær, rent vann og trygghet – for revefamilien. Reven var så takknemlig at den lovet å beskytte skogen for alltid.
Peter og reven forble venner. Og Peter glemte aldri at godhet, mot og klokskap kan forandre verden.
Og slik levde Peter, faren hans og hele landsbyen lykkelig alle sine dager.
