Bamse Brakar


Det var en gang en bonde som reiste til fjells etter et lauvlass til buskapen sin om vinteren. Da han kom til lauvhesjene, rygget han sleden med hesten tett inntil, og gikk opp i hesja og tok til å velte lauvkjerv ned på sleden.

Men det var en bjørn i hesja, som hadde lagt seg i hi der, og da den kjente at mannen tok til å romstere, så sprang den ut, like ned på sleden. Da hesten fikk været av bamsen, ble han redd og satte av sted, som om den hadde stjålet både bjørnen og sleden, og det gikk mange ganger fortere samme veien ned enn den hadde kommet opp.

Bamse har ord for at han ikke skal være fælen, men han var vel ikke nøyd med skyssen denne gangen, der han satt. Han holdt seg fast det beste han orket, og glante stygt til ymse kanter, om han skulle få høve til å kaste seg av. Men han var nok ikke vant med å ake, og så syntes han at det ikke var noen von. Da han hadde akt et stykke, møtte han en kremmer.

– Hvor i Guds navn skal futen hen i dag? sa kremmeren, – han har visst

knapp tid og lang veg, siden han aker så fort?

Men bjørnen svarte ikke et ord, for han hadde nok med å holde seg fast. Om en stund så møtte han ei fattigkjerring. Hun hilste og nikket med hodet, og ba om en skilling i Guds navn. Bjørnen sa ingen ting, men holdt seg fast og akte utover det forteste han vant. Da han kom et stykke lenger ned, møtte han Mikkel rev.

– Hei, hei, er du ute og aker? skreik Mikkel, – bi litt, la meg få sitte bakpå og være skyssgutt!

Bamse sa ikke et ord, men holdt seg vel fast, og akte så fort som hesten ville renne.

– Ja, vil du ikke ta meg med, så skal jeg spå deg det, at om du kjører som en finnmutkar i dag, henger du i morgen med ryggen bar! skreik Mikkel etter han.

Bjørnen hørte ikke et ord av det som Mikkel sa, han kjørte like fort. Men da hesten kom på gården, satte den inn gjennom stalldøra i fullt firsprang, så den kledde av seg både sele og slede, og bjørnen slo skallen i dørbjelken så han lå død på flekken. Bonden, han lå i hesja og veltet og veltet lauvkjerr, til han trodde han hadde fullt lass på sleden. Men da han skulle til å gjure lasset, hadde han verken hest eller slede. Så måtte han traske etter for å finne igjen hesten sin. Om en stund møtte han kremmeren.

– Har du møtt noen hest og slede? sa han til kremmeren.

– Nei, sa kremmeren, – men jeg møtte futen nedpå her, han for fort, han skulle visst bort og flå noen.

Om en stund møtte han fattigkjerringa.

– Har du møtt noen hest og slede? sa han til henne.

– Nei, sa kjerringa, – men jeg møtte presten nedpå her, han skulle visst i sognebud, for han for så fort, og bondeskyss hadde han. En stund etter møtte bonden reven.

– Har du møtt noen hest og slede? sa mannen.

– Ja, svarte Mikkel, – men Bamse Brakar satt på og kjørte, som om han hadde stjålet både hest og redskap.

– Fanden fare i ham, han kjører vel i hel hesten min, sa bonden.

– Så trekk av ham pelsen og steik ham på gloa, sa Mikkel. – Men skulle du få igjen hesten din, så kunne du skysse meg over fjellet, for jeg kan fare lekkert, sa reven, – og jeg skulle også ha lyst til å prøve hvordan det er å ha fire bein foran seg.

– Hva gir du for skyssen? sa bonden.

– Du kan få vått og tørt, hva du lyster, sa reven. –Alltid får du like mye

av meg som av Bamse Brakar, for han pleier å være grov til å ta seg betalt når han tar skyss og henger seg på hesteryggen.

– Ja, du skal få skyss over fjellet, sa bonden, – når du vil møte meg her i morgen ved dette leite.

Han skjønte at Mikkel gjorde narr av ham og var ute med revestrekene sine. Så tok han med seg en ladd børse på sleden, og da Mikkel kom og tenkte han skulle få fri skyss, fikk han en haglladning i skrotten, og så dro bonden belgen av ham, så hadde han både bjørnehud og revebelg.

Se eventyret på NRK-TV

Bildekilde: https://no.m.wikisource.org/wiki/Fil:Bamse_brakar.jpg