(en eldre versjon av de tre bukkene Bruse)
Det var en gang en geit som hadde fire unger. Så var de så sultne, så sa geita det: «Jeg vet om en låve, der er det så godt løv. Der skal vi gå og spise oss mette.»
Så gikk geita og alle fire ungene til låven.
Da de hadde spist en stund, så sa den minste det: «Nå er min mage mett!»
«Gå da du foran!» sa geita. «Mitt store skrov er ikke ennå fullt,» sa hun.
Så gikk den minste ungen foran, og så kom han til en bro. Så gikk han over.

Tripp trapp, tripp trapp! sa det i broen.
Så kom det et troll, og så spurte han: «Hvem er det som går på min store og flotte jernbro?»
«Det er meg, lille bukk!» sa han.
«Hva er det du har på hodet?» sa trollet. «Det er to små horn!» sa han.
«Nå tar jeg deg!» sa trollet.
«Du må ikke ta meg!» sa den minste ungen. «Men du må heller ta min gamle mor som kommer etter,» sa han.
Så lot trollet ham være, og så slapp han over broen.
En stund etter sa den nest minste ungen det til moren: «Nå er min mage mett!» Og så strøk han også på hjemveien, og så kom han til broen. Tripp trapp, tripp trapp! sa det da han trådte på broen.
Så ropte risen til ham: «Hvem er det som går på min store og flotte jernbro?»
«Det er meg, lille bukk!» sa han.
«Hva er det du har på hodet?» sa trollet. «Det er to små horn!» sa han.
«Nå tar jeg deg!» sa trollet.
«Du må ikke ta meg! Du må heller ta min gamle mor som kommer etter!» sa han.
Så slapp han også over.
Så var det en stund etter, så kom den tredje ungen og ville over. Tripp trapp, tripp trapp! sa det i broen.
Så kom trollet, og så spurte han: «Hvem er det som går på min store og flotte jernbro?»
«Det er meg, lille bukk!» sa han.
«Hva er det du har på hodet?» sa trollet. «Det er to små horn!» sa han.
«Nå tar jeg deg!» sa trollet.
«Du må ikke ta meg! Du må heller ta min gamle mor som kommer etter,» sa han.
Så var det ikke lenge etter, så kom den fjerde ungen på hjemveien.
Tripp trapp, tripp trapp! sa det i broen da han gikk over.
Så spurte trollet: «Hvem er det nå igjen som går på min store og flotte jernbro?»
«Det er meg, lille bukk!» sa han.
«Hva er det du har på hodet?» spurte trollet.
«Det er to små horn!» sa han.
«Nå tar jeg deg!» sa trollet.
«Du må ikke ta meg!» sa han. «Men du må heller ta min gamle mor som kommer etter!»
Så lot risen ham være, og så kom han også hjem.
Så var den gamle geita mett, og så strøk hun på hjemveien. Så kom hun til broen.
Tripp trapp, tripp trapp! sang det i broen, så hardt steg hun.
Og så kom trollet, og så ropte han: «Hvem er det som tramper så hardt på min store og flotte jernbro?»
«Det er meg, gamle geit!» sa hun.
Så spurte han henne hva det var hun hadde på hodet.
«Det er to jernstaver!» sa geita.
«Hva er det du har under skrovet?» spurte trollet.
«Det er to jur!» sa geita.
«Nå tar jeg deg!» sa trollet, og så kom han opp på broen.
Så tok geita og stanget ham ut i bekken, og der ble han.

Geitene og risen
Det var ein gong ei geit som hadde fire ungar. Så var dei så svoltne, så sa geita det: «Eg veit om ei løe, der er så godt lauv. Der skal me gå og ete oss mette.»
Så gjekk geita og alle fire ungane til løa.
Då dei hadde ete eit bel, så sa den minste det: «No er min mage mett!»
«Gå då du føre!» sa geita. «Mitt store skrov er ikkje enno fullt,» sa ho.
Så gjekk den minste ungen føre, og så kom han til ei bru. Så gjekk han over.
Tripp trapp, tripp trapp! sa det i brua.
Så kom det ein rise, og såspurde han: «Kven er det som gjeng på mi store og flotte jernbru?»
«Det er meg, liten bukk!» sa han.
«Kva er det du har på hovudet?» sa risen. «Det er to små horn!» sa han.
«No tek eg deg!» sa risen.
«Du må ikkje ta meg!» sa den minste ungen. «Men du må heller ta mi gamle mor som etter kjem,» sa han.
Så let risen han vere, og så slapp han over brua.
Eit bel etter sa den nestminste ungen det til mora: «No er min mage mett!» Og så strauk han au på heimvegen, og så kom han til brua. Tripp trapp, tripp trapp! sa det då han trødde på brua.
Så ropte risen til han: «Kven er det som gjeng på mi store og flotte jernbru?»
«Det er meg, liten bukk!» sa han.
«Kva er det du har på hovudet?» sa risen. «Det er to
små horn!» sa han.
«No tek eg deg!» sa risen.
«Du må ikkje ta meg! Du må heller ta mi gamle mor som etter kjem!» sa han.
Så slapp han au over.
Så var det ei stund etter, så kom den tredje ungen og ville over. Tripp trapp, tripp trapp! sa det i brua.
Så kom risen, og så spurde han: «Kven er det som gjeng på mi store og flotte jernbru?»
«Det er meg, lien bukk!» sa han.
«Kva er det du har på hovudet?» sa risen. «Det er to
små horn!» sa han.
«No tek eg deg!» sa risen.
«Du må ikkje ta meg! Du må heller ta mi gamle mor som etter kjem,» sa han.
Så var det ikkje lenge etter, så kom den fjerde ungen på heimvegen.
Tripp trapp, tripp trapp! sa det i brua då han gjekk over.
Så spurde risen: «Kven er det no att som gjeng på mi store og flotte jernbru?»
«Det er meg, liten bukk!» sa han.
«Kva er det du har på hovudet?» spurde risen.
«Det er to små horn!» sa han.
«No tek eg deg!» sa risen.
«Du må ikkje ta meg!» sa han. «Men du må heller ta mi gamle mor som
etter kjem!»
Så let risen han vere, og så kom han au heim.
Så var den gamle geita mett, og så strauk ho på heimvegen. Så kom ho til brua.
Tripp trapp, tripp trapp! song det i brua, så hardt steig ho.
Og så kom risen, og så ropte han: «Kven er det som trampar så hardt på mi store og flotte jernbru?»
«Det er meg, gamle geit!» sa ho.
Så spurde han henne kva det var ho hadde på hovudet.
«Det er to jernstaurar!» sa geita.
«Kva er det du har under skrovet?» spurde risen.
«Det er to pattar!» sa geita.
«No tek eg deg!» sa risen, og så kom han opp på brua.
Så tok geita og stanga han ut i bekken, og der bleiv han.