Bukken og ulven møttes ved en bekk og sto og så seg i vannet på hver sin side. Og så sa ulven: «Jeg kommer og tar deg,» sa han. Men så sa bukken: «Jeg er ikke redd deg, se hvilke horn jeg har, se hvilket skjegg jeg har.» Så sto geita ved siden av. «Jeg tar deg da!» sa ulven til geita. Så sa geita: «Jeg er ikke redd deg, se hvilke horn jeg har, se hvilket skjegg jeg har,» sa geita. «Det er så små og uskarpe horn,» sa ulven. «Jeg tar en stein og kvesser dem,» sa geita. Så skulle hun gjøre det, og så tok han henne. «Væ,» sa hun, hun rakk ikke å skrike engang.

Originaltekst:
Bukken og vargen
Bukken og vargen møttest med ein bekk og stod og såg seg i vatnet på kvar si side. Og så sa vargen: «Eg kjem og tek deg,» sa han. Men så sa bukken: «Eg er ikkje redd deg, sjå kva horn eg har, sjå kva skjegg eg har.» Så stod geita attmed. «Eg tek deg da!» sa vargen åt geita. Så sa geita: «Eg er ikkje redd deg, sjå kva horn eg har, sjå kva skjegg eg har,» sa geita. «Det er så små og ukvasse horn,» sa vargen. «Eg tek ein stein og kvesser dei,» sa geita. Så skulle ho gjera det, og så tok han henne. «Væ,» sa ho, ho vann ikkje å skrike hell’.