«Jeg er så glad, så glad,» sa haren.
«Hva er du så glad for, du?» spurte reven.
«Jeg er nylig blitt gift,» sa haren.
«Det var bra det da,» sa reven.
«Det var ikke så bra heller,» sa haren, «for jeg fikk et troll til kone!»
«Det var ille det da,» sa reven.
«Det var ikke så ille heller, for jeg fikk en stue med henne.»
«Det var bra det da,» sa reven.
«Det var ikke så bra heller, for stua brant opp,» sa haren.
«Det var ille det da,» sa reven.
«Det var ikke så ille heller, for kona brant med,» sa haren.

Originaltekst:
Da reven og haren talast ved
«Eg er så glad, så glad,» sa haren.
«Kva du er så glad for, du?» spurde reven.
«Eg er nyleg blitt gift,» sa haren.
«Det var bra det da,» sa reven.
«Det var ikkje så bra heller,» sa haren, «for eg fekk eit troll til
kjerring!»
«Det var gali det da,» sa reven.
«Det var ikkje så gali heller, for eg fekk ei stue med henne.»
«Det var bra det da,» sa reven.
«Det var ikkje så bra heller, for stua brann opp,» sa haren.
«Det var gali det da,» sa reven.
«Det var ikkje så gali heller, for kjerringa brann med,» sa haren.