Et eventyr fra Estland
Det var en gang en konge som var så glad i kål. Bak kongeslottet lå det en åker med rekker av store, fine kålhoder, og hver dag gikk kongen til kålåkeren med hagekannen sin. Han gikk fra plante til plante og vannet kålen, og hver dag tok han med seg et kålhode, for han ville spise litt kål til frokost, middag og kvelds.
«Det er godt jeg har denne kålåkeren,» sa kongen.
Men det bodde en heks i landet. Heksen het Sutraputra. Hun hadde en geit, og den geiten var veldig glad i mat – særlig kål.
«Du får dra til kongens hage og spise så mye du vil!» sa heksen til geiten sin. Og geiten sprang til kongens hage, stanget opp porten og bykset rett ut i kålåkeren. Den raste rundt mellom kålhodene, rev i dem med hornene og spiste seg mett.
Hver kveld kom geiten til kålåkeren, og hver morgen fant kongen kålhoder som geiten hadde gnagd på og ødelagt.
Kongen og vaktene hans forsøkte å fange geiten, men det klarte de ikke. De jaget den ut av hagen, men geiten kom igjen og igjen. Den raste rundt i åkeren mellom kålhodene og tok en bit her og en bit der.
«Jeg må bli kvitt den geiten,» sa kongen til seg selv. Han grublet over det, og en dag fikk han en idé. Han dro til torget for å kjøpe en lås til porten. På torget var det mange låser, men kongen syntes de var altfor dyre.
«Jeg kjøper bare et nøkkelhull,» sa han til konen som solgte låser. «Det er bedre enn ingenting.»
Torgkonen så på kongen og ristet på hodet. «Du konge,» sa hun, «du kan ikke bare ha et nøkkelhull. Du må ha en nøkkel å sette i nøkkelhullet.»
«Nei,» sa kongen. «Jeg behøver ikke noen nøkkel. Jeg behøver bare et nøkkelhull.» Så han kjøpte bare et nøkkelhull og gikk hjem til slottet. Der satte han nøkkelhullet fast på hageporten.
«Nå kommer ikke geita seg inn i hagen,» tenkte kongen.
Men tror du geita kom seg inn? Ja visst! Geiten stoppet ved porten og så på låsen med nøkkelhullet. Det var ingen nøkkel der, porten var ikke låst. Da stanget geiten til porten så den gikk opp på vidt gap! Geiten kom seg inn i hagen og spiste kål som aldri før.
«Jeg må bli kvitt den geiten,» tenkte kongen. Han grublet lenge på det, og en dag fikk han en ny idé. Han ville sette en hund til vakt foran porten. Den skulle bjeffe og skremme geiten vekk.
Det var mange slags hunder til salgs på torget. Store hunder med hoggtenner. Men hunder kostet mange penger, og det ville ikke kongen bruke. Han ville snekre seg en hund av tre. «Det blir like bra,» tenkte han, «og så er det billig.»
Så snekret kongen en hund. Han arbeidet til langt på kveld i snekkerverkstedet, og en dag var hunden ferdig. Det var en stor hund, og den så fryktelig farlig ut. Kongen satte hunden ved porten til vakt.
«Nå skal du være flink og skremme geiten,» sa han, og gikk sin vei.
Hunden stod foran porten. Den var stille og stum. Om kvelden kom geiten til porten. Tror du den ble skremt? Neida. Geiten stanset foran porten og så på hunden av tre. Den bjeffet ikke. Da stanget geiten til hunden så den datt over ende. Så sprang den inn i hagen og rett ut i kålåkeren. Og der spiste den kål som aldri før.
«Jeg må bli kvitt den geiten,» tenkte kongen. Han grublet lenge på det, og en dag fikk han en ny idé. Hver dag klokken tolv fyrte kongens soldater av et skudd fra kongens kanon. Da lød det et veldig drønn over hele landet. «Jeg skal skremme geiten med et skudd!» tenkte kongen.
Neste dag gikk han til slottsmuren med en diger pose under armen. Han stilte seg ved kanonen og åpnet posen. Når skuddet kom, ville kongen fange det i posen. Nøyaktig klokken 12 fyrte soldatene av kanonen. BANG! Kongen klemte posen hardt igjen og surret åpningen fast. Nå hadde han kanonskuddet i posen.
Kongen skyndte seg ned til slottsporten i hagen. Der la han posen med kanonskuddet.
Utpå kvelden kom geiten. Da den så posen, ble den nysgjerrig. Den begynte å undersøke posen, pirket borti den med hornene og puffet på den, og så stakk den et hull i posen.
BANG! Kanonskuddet smalt rett mot geiten, så den styrtet av gårde i panikk, uten å se seg tilbake. Den ble så skremt at den aldri våget å nærme seg slottet igjen.
Endelig kunne kongen, i fred og ro, vanne kålhodene mens han ruslet rundt i åkeren i slottshagen. Og har han ikke noe annet å gjøre, så gjør han det ennå24.
Eventyret er et av Estlands mest kjente, og er regenerert til norsk vha Perplexity.ai
