Det var en stor hvit geit med tolv killinger. Så skulle hun til skogs og finne mat til killingene sine. «Nå får dere slett ikke slippe inn noen andre enn meg,» sa hun til dem. Og så gikk hun.

Ulven kom og satte foten i døråpningen. «Lukk opp, jeg er moren deres,» sa han og var så grov i målet. «Å nei, du er nok for grov på labbene til det,» sa killingene med fin killingsstemme.

Så gikk han til mølleren og fikk mel på labbene sine. «Lukk opp, jeg er moren deres,» sa han og var grov i målet som før. «Å nei, du er nok for grov i målet til det,» sa killingene.

Så gikk han til skredderen og spiste kritt. «Lukk opp, jeg er moren deres,» sa han og var fin i målet. Og så lot de ham slippe inn. – –

Den ene fløy til vedskjulet, den andre gjemte seg i klokkekassen og en eller flere gjemte seg under sengen. De andre tok han, og så la han seg til å sove.

Så kom geita tilbake. Hun sprettet opp magen på ulven og tok tilbake killingene sine, stappet stein nedi og sydde igjen. Da ulven hadde sovet, skulle han bort til brønnen og drikke. Dermed trillet gråstein ned i halsen på ham, og så druknet han i brønnen.

Originaltekst:

Skrubben og geita

Det var ei stor kvit geit med tolv killingar. Så skulle ho til skogs og finne mat til killingane sine. «No får de slett ikkje sleppe inn nokon annan enn meg,» sa ho til dei. Og så gjekk ho.

Skrubben kom og sette foten i dørholet. «Lat opp, eg er mor dykkar,» sa han og var så grov i målet. «Å nei, du er nok for grov på labbane til det,» sa killingane med fint killingmål.

Så gjekk han til møllaren og fekk mjøl på labbane sine. «Lat opp, eg er mor dykkar,» sa han og var grov i målet som før. «Å nei, du er nok for grov i målet til det,» sa killingane.

Så gjekk han til skreddaren og åt krit. «Lat opp, eg er mor dykkar,» sa han og var grann i målet. Og så let dei opp for han. – –

Den eine flaug til vedkråa, den andre gøymde seg i klokkekassen og ein eller fleire gøymde seg under senga. Dei andre tok han, og så la han seg til å sove.

Så kom geita att. Ho sprette opp magen på ulven og tok att killingane sine, stappa stein nedi og sydde att. Då skrubben hadde sovi, skulle han bort til brønnen og drikke. Dermed trilla gråstein frami halsen på han, og så drukna han i brønnen.