Bjørnen og reven – Utfor berget

Det var en gang en bjørn og en rev som følges og skulle være gode venner. Så la de seg en dag til å sove framme på et høyt fjell. Reven lå fremst og bjørnen ovenfor. Men da bjørnen vel hadde sovnet, lurte reven seg opp og la seg på øvre siden. Og så satte han i og ropte:

«Flytt deg, flytt deg, ellers så faller jeg utfor.»

Bjørnen flyttet seg litt og trodde han flyttet seg lenger inn på fjellet. Men så ropte reven opp igjen:

«Flytt deg, flytt deg, ellers så faller jeg utfor.»

Bjørnen flyttet seg da enda lenger, og før han visste ordet av, falt han ut over kanten på fjellet. Men i det samme hogg han den ene framlabben fast i den ene bakfoten på reven og ble hengende og reven kunne hverken dra bjørnen opp igjen eller få foten sin løs, så det sto om livet for ham også. Så ropte han:

«Hogg i fot, hogg i fot, og ikke i bjørkerot! – så skal jeg dra deg opp igjen!»

Bjørnen trodde da at det var en rot han hadde hogget seg fast i, og han fikk i det samme øye på en bjørkerot tett ved, som han trodde var revefoten. Så slapp han foten og hogg i roten. Men den slitnet med en gang, og bjørnen falt utfor og slo seg i hjel.

Bjørnen og reven er venner. Ligger langs bekken.
Bjørnen og reven er venner. Ligger langs bekken.

Originaltekst:

Bjørnen og reven

Det var ein gong ein bjørn og ein rev som følgdest og skulle vera gode vener. Så la dei seg ein dag til å sova frampå eit høgt fjell. Reven låg fremst og bjørnen oppkring. Men då bjørnen vel hadde sovna, lurde reven seg opp og la seg på øvre sida. Og så sette han i og ropa:

«Tukka deg, tukka deg, elles så fer eg utfor.»

Bjørnen tukka seg litt og trudde han flytta seg lenger inn på fjellet. Men så ropa reven opp att:

«Tukka, deg, tukka deg, ellers så fer eg utfor.»

Bjørnen flytta seg då endå lenger, og før han visste ordet av, for han ut over kanten på fjellet. Men i det same hogg han eine framlabben fast i den eine bakfoten på reven og vart hengande og reven kunne korkje dra bjørnen opp att eller få foten sin laus, så det stod om livet for han og. Så ropte han:

«Hogg i fot, hogg i fot, og ikkje i bjørkerot! – så skal eg dra deg opp att!»

Bjørnen trudde då at det var ei rot han hadde hogge seg fast i, og han fekk i det same auga på ei bjørkerot tett attmed, som han trudde var revefoten. Så sleppte han foten og hogg i rota. Men ho slitna med ein gong, og bjørnen datt utfor og slo seg i hel.