Alle dyrene hadde en konge før. Det var løven som var kongen deres. Så hendte det en gang at kongen var blitt så dårlig at de trodde han skulle dø. Ingen visste råd. Da ble det bestemt at alle dyrene skulle samles og holde bønnedag for kongen sin.
Ja, så var alle kommet – bortsett fra reven. Han hadde blitt forsinket på veien med en hønsegård han hadde noen ærender med.
De andre dyrene syntes det var stygt gjort av reven at han ikke kom.
«Det burde være dødsstraff for slikt!» sa ulven – han var nå så uvenn med reven.
Så ble det bestemt at så snart reven kom, skulle de drepe ham.
Idet reven kom, reiste de seg alle sammen og ville ta ham.
«Nei, nei, vent litt! La meg få forklare meg først!» sa reven.
Ja, så fikk han lov til det.»Her er dere alle samlet og vet ikke råd for kongen, men jeg har vært ute og spurt om råd, og nå fant jeg en doktor som sa vi skulle ta og flå skinnet av en ulv så fort som mulig, og pakke det rundt kongen mens det er varmt.»
Da ville ulven holde seg unna da han hørte dette.
«Se på den forræderen, dere! Han holder skinnet sitt for godt for kongen!» sa reven.
Og dermed stormet de til og gjorde ende på ulven, og pakket skinnet rundt kongen, og så ble han frisk igjen da, kan du skjønne.

Når reven gjorde god att kongen deira
Dei hadde konge, alle dyra, før. Det var løva, det, som var kongen deira. Så var det ein gong kongen var vorten så låk, dei tenkte på død med han. Der var ingen som visste noka råd. Då vart det avgjort at dei skulle samlast, alle dyra, og halda bededag for kongen sin. Ja, så var dei komne alle – forutan reven. Han hadde vorte avheft på vegen med ein hønseflokk han hadde nokre utretningar med. Då tykte hine dyra det var stygt gjort tå reven at han inkje kom.
«Det skulle vera dødsstraff for slikt!» sa ulven – han var no så til uvens med reven måta. Så vart det avgjort at så snart som reven kom, så skulle dei drepa han. Med det same reven kom, då, så ris dei opp alle saman og ville ta han.
«Nei, nei, bia no litt! Lat meg få gjera greia for meg fyrst!» sa reven.
Ja, så fekk han det.
«Her er de komne alle saman og inkje vita noka råd for kongen, men eg har vore
av og spurt råd, og no fann eg ein dokter som sa me skulle ta og riva skinnet tå ein ulv det snøggaste det var råd, og balla det om kongen medan det er heitt.»
Då ville ulven til halda seg unna, han, når han høyrde dette.
«Skod den forrædaren, de! Han held skinnet sitt for godt åt kongen!» sa reven.
Og dermed rende dei til og gjorde ende på ulven, og balla skinnet om kongen, og så vart han god att då, kan du vita.