Slipp granrot og ta i revefot

Det var en gang en bjørn som satt i en solbakke og sov. I det samme kom det en rev luskende forbi og fikk se den.

– Sitter du der og later deg, bestefar, sa reven.

Nå skal jeg vel spille deg et puss, tenkte Mikkel med seg selv. Så fant

han tre skogmus og la på en stubbe, tett opp under nesa på bjørnen.

– Buh, bamse, Per skytter ligger bak stubben, skrek han like inn i øret på bjørnen og tok til beins bort igjennom skogen.

Bjørnen bråvåknet, og da han så de tre musene, ble han så sint at han alt lettet på labben og ville legge til dem, for han trodde det var de som hadde skreket inn i øret på ham.

Men så fikk han se svansen til Mikkel mellom buskene borte i skogkanten og la av sted så det braket i småskogen, og bamsen var så nær etter Mikkel at han fikk tak i det høyre bakbeinet på ham, i det samme han skulle smette ned i en gang under ei granrot. Der satt Mikkel i klemma, men rådløs var han ikke, han skrek:

– Slipp granrot og ta i revefot!

Og så slapp bjørnen. Men da lo reven langt inne i hullet og sa:

– Lurte jeg deg ikke den gangen også, bestefar!

– Gjømt er ikke glømt, sa bjørnen og var vill.

Se eventyret på NRK-TV