Det var to kråker som møttes.
Så sier den ene: «Mikkel rev er nå død!»
«Nei, er han det?» sier den andre.«En slik mann som Mikkel var, en lagrettsmann!»
Så fløy de begge av sted for å hakke på ham.«Kommer du først,» sa den som hadde sett reven, «så hakk bak, hakk bak!»
Mikkel rev lå og solte seg. Den kråka som kom først, begynte å hakke bak på ham.
Da sprang han opp og glefset etter henne.
Men hun skvatt til siden. «Forræder! Forræder!» sa hun og tok til vingene. Begge kråkene dro; men reven ble liggende igjen.Etter en stund kom det to andre kråker og satte seg i et svartor.
«Mikkel er død! Mikkel er død!» sa den ene.
«Nei,» sa den andre, «Mikkel sover.»Men den første sto på sitt og fløy ned for å hakke i øynene på ham. Men da spratt han opp og snappet henne. Så satt den andre igjen der oppe.
«Sa jeg ikke nettopp det til deg! Sa jeg ikke nettopp det til deg!» sa hun.

Originaltekst:
Mikjel Rev og kråkene
Der var to kraker som treftest. Så seier den eine: «Mikjel rev er no daud!» «Nei er han det?» seier den andre.
«Slik ein mann som Mikjel var, ein lagrettesmann!» Så fauk dei begge av og skulle hogga han.
«Kjem du fyrst,» sa den som hadde sett reven, «så hogg bak, hogg bak!» Mikjel rev låg og sola seg. Den kråka som kom fyrst, tok til å hogga baki han. Då sprang han opp og glefste etter henne. Men ho skvatt til sides. «Forrædar! Forrædar!» sa ho og tok til vengene. Begge dei kråkene reiste; men reven låg att. Om eit bel kom der to andre kråker og sette seg i ein svartor. «Mikjel er daud! Mikjel er daud!» sa den eine. «Nei,» sa hi, «Mikjel søv.»
Men den fyrste stod på sitt og fauk ned og til å hogga i augo på han. Men då spratt han opp og knabba henne. Så sat hi att der oppe. «Sat eg kje no og sa deg det! Sat eg kje no og sa deg det!» sa ho.