Gåten som ingen kunne løse
Det var en mann som hadde forbrutt seg slik at han ble dømt til å miste livet. Men så fikk han det håpet at hvis han kunne gi dem en gåte som de ikke kunne løse, så ville han være fri.
Mannen grublet lenge på dette, men fant ingen løsning. Så syntes han det ville gjøre godt å komme seg ut litt og dro så bort mellom skogen. Ikke før hadde han gått litt, så fikk han et drag over kjeften av en kvist. Straks etter satt det en fugl og sang så fint oppi en tørrgran, og litt lenger bortenfor lå det et lite tjern der han fikk se tre åler nedi. Borte på stranden sto det en ku og tisset.
Så snudde mannen på hjemveien. Idet han strøk forbi skjulet, kikket han inn. Men det var bunnskrapt så det var ikke stor glede med det. Da mannen kom inn i fjøset, lå katten i en bås, men så stakk en rotte hodet fram borte i en annen bås, og så fikk katten det travelt med å jage den. Men nå hadde mannen fått stoff til gåten sin, og begynte å rime det sammen for livet løs.
Så sa han fram dette for dommerne sine:
Mann satt inne, visste ingen råd,
mann gikk og fant seg et råd.
Kvist rispet munn,
kvitret munter
i tørre tuster.
Tre ål i vann,
ku tisset satten,
tomt i tønner,
katt i kuer,
katte som løper til bås.
Dommerne skjønte det var en mening gjemt i dette, men de var ikke i stand til å løse det, og så slapp mannen fri.
