Den lure geitebukken

Det var en gang en mann som tok med seg geiteflokken sin til byen for å selge dem. Det var tett skog på begge sider av veien, og mannen bestemte seg for å ta en pause og la dyrene gresse.

En av geitene, en geitebukk, skjønte at de snart skulle selges og kanskje ikke få leve lenge. Han fikk derfor med seg kona og geitekillingen sin ut i utkanten av flokken. Da bonden så en annen vei, smatt de tre inn mellom trærne og løp avgårde. De stoppet ikke før ved solnedgang, da de kom til en elv på en stor grønn slette, hvor de slo seg ned.

Neste morgen gikk de langs elva og spiste det grønne gresset. Plutselig oppdaget geitebukken en tiger som gjemte seg i nærheten. Lynraskt fikk han kona og killingen inn i et stort, hult tre. Tigeren tenkte: «Nå skal jeg få tak i maten som har gjemt seg i treet.» Killingen ble livredd og begynte å breke høyt. Geitebukken, som også var redd, gjorde seg modig og sa med høy stemme:

– Å, gutten min! Hvorfor må du ete så mye? Hvordan skal jeg klare å skaffe nok mat? I dag har du allerede spist tre elefanter og fem tigere, og nå vil du ha enda flere tigere!

Killingen begynte å skrike enda høyere, men geitebukken fortsatte:

– Ro deg ned, gutten min. Ja, ja, jeg skal gå ut og lete etter enda en tiger.

Tigeren ble livredd da han hørte dette og tenkte: «Jeg kommer til å bli geitebukkens mat i stedet for at han blir min. Tre elefanter og fem tigere – og nå vil han ha enda mer? Den ungen må være en kjempe!» Akkurat da stakk geitebukken hodet ut av treet og sa til sønnen:

– Ikke skrik mer. Du skremmer vekk tigeren før jeg får fanget ham. Nå skal jeg straks gå ut og hente ham til deg.

Tigeren ble så redd at han løp det forteste han kunne inn i skogen. På veien møtte han en rev, som spurte hvorfor han løp så fort. Tigeren fortalte om kjempen i skogen. Reven skjønte at det bare var en geitebukk og sa:

– En tiger redd for en geit? Ta meg med, så skal jeg knekke nakken på ham for deg!

Tigeren ville ikke gå alene, så reven foreslo at de bandt halene sammen for trygghet. Slik gikk de tilbake til treet. Reven ropte:

– Hei, du langskjeggede geitebukk! Kom ut med det samme og la meg ete deg! Du kan kanskje lure tigeren, men ikke meg!

Geitebukken svarte:

– Hei, du dumme late rev! Tidlig i morges ba jeg deg gå ut og finne tigere til frokost for sønnen min, og nå kommer du tilbake allerede. Bare én tiger? Gi meg den tigeren med det samme, og se å finn flere!

Da tigeren hørte dette, trodde han reven hadde lurt ham. Han gjorde et kjempesprang for å komme seg unna, og siden de var bundet sammen, ble reven dratt med. Tigeren løp én vei, reven en annen, og begge falt i elva og druknet.

Fra den dagen fikk geitebukken og familien hans leve i fred, for både tigere og rever.