Det var en gang en liten jente som gikk i skogen og gjette. Plutselig møtte hun et troll. Jenta ble redd, men nå gjaldt det å målbinde trollet så det ikke fikk makt over henne.
Trollet sa: «Gid du hadde vært på det høyeste fjell.»
Jenta svarte: «Snarere har jeg kommet til Gud.»
Trollet sa da: «Du måtte ha vært i den dypeste dal.»
Jenta svarte: «Snarere har jeg kommet hjem.»
Da ble trollet sint og ropte: «Du måtte ha vært på en glohet helle -«
«- og tunga di i mella,» svarte småjenta – og dermed hadde hun målbundet trollet.
En annen gang var det en liten jente som gikk i skogen og plukket einebær. Da møtte hun trollet, og det spurte:
«Hva plukker du?»
«Jeg henter einebær blå – med Jesu kors oppå.»
Da hadde ikke trollet makt over henne.
——————————–
Dette eventyret illustrerer en viktig tro i norsk folketradisjon: at man kunne beskytte seg mot overnaturlige vesener ved å være rask i replikken og bruke religiøse referanser. Ved å nevne Gud eller Jesus, eller ved å fullføre trollets setning på en uventet måte, kunne man «målbinde» trollet og ta fra det makten over mennesker.
Originaltekst:
Trollet og småjenta
Det var ei småjente som gjekk i marka og gjette. Så møtte ho trollet. Jenta vart redd. Men nå var det om å målbette trollet så det ikkje fekk makt over henne.
Trollet sa: «Gje du hadde vore på det høgste fjell.»
Jenta svara: «Snarare har eg kome til Gud.»
Trollet sa då: «Du måtte ha vore i den djupaste dal.»
Jenta svara: «Snarare har eg kome heim.»
Då blei trollet sint og ropte: «Du måtte ha vore på ei gloheit hella» –
«og tunga di i mella,» svara småjenta – og så hadde ho målbotte trollet.
Ein gong var det ei småjente som gjekk i marka og plukka einebær. Så møtte ho trollet og det spurde:
«Ka du plukka?»
«Eg hentar einebær blå – med Jesu kors oppå.»
Då hadde ikkje trollet makt over henne.