Det var en gang hanen og grisen og bukken skulle ut og seile. Hanen stod fremme på bakken og holdt utkikk, grisen hadde noe å gjøre midtskips og bukken stod til rors. Da det hadde gått en stund, skrek hanen: «En seiler i le-e-e!» «Luff, luff, luff!» sa grisen. Men idet bukken skulle til å dreie på rattet, fikk han hornene inn mellom knaggene så han ble hengende fast. Da brekte han: «Jeg tror jeg dreper me-e-e-g!»

Originaltekst:
Då bukken styrde skuta
Det var ein gong hanen og grisen og bukken skulle ut og seile. Hanen stod framme på bakken og heldt utkikk, grisen hadde noko å gjere midtskips og bukken stod til rors. Då det hadde vore eit bel, skreik hanen: «Ein seilar i le-e-e!» «Luff, luff, luff!» sa grisen. Men som bukken skulle til å dreie på rattet, då fekk han horna inn mellom knaggane så han blei hangande fast. Då bægta han: «Eg meiner eg drep’e me-e-e-g!»